Kroniske inflammatoriske hudsykdommer kjennetegnes ved blant annet tilstader som involerer langvarig betennelse i huden. Fellestrekkene er ofte kløe, rødhet og smerte i huden. Atopisk eksem er en vanlig for kronisk inflammatorisk eksem, hvor disse tlstandene oppstår ofte. Vi skal se nærmere på noe som kan bidra til forbering av denne hudsykdommen, kalt holistisk medisin.
Holistisk medisin tar vare på pasienten som en helhet. Ordet "holi” og "holos" kommer fra gresk og betyr "alt". Denne typen medisin fokuserer på pasienten og ikke bare på hudpatologi. Livskvaliteten påvirkes ofte av kroniske sykdommer (dvs. sykdommer som vedvarer over lang tid), særlig hudsykdommer, fordi de er synlige og kan påvirke mellommenneskelige relasjoner. Til tross for god medisinsk behandling og nøye oppfølging, kan kronisitet og risiko for tilbakefall føre til vedvarende angst og psykiske plager, selv når sykdommen er i remisjon.
Ikke-medikamentelle intervensjoner brukes allerede i stor grad innen kreftbehandling, psykiatri og andre inflammatoriske revmatologiske og fordøyelsessykdommer. De gir lindring med tanke på "omsorg" og ikke bare en medisinsk "kur". Målet er å hjelpe, "helbrede",støtte og ledsage, samtidig som man behandler.
Det er ingen konkurranse mellom de ulike verktøyene som brukes i denne sammenhengen. Faktisk er alle verktøyene som brukes i medisinen komplementære og bidrar til at pasientene kan forbedre sin opplevelse og få et pusterom fra smertene som følger med sykdommen og behandlingen, også kjent som sykdomsbyrden.
I min praksis som hudlege tilbyr jeg verktøyet Mindfulness-meditasjon, som lar deg undersøke sinnet ditt, bli bedre kjent med og forstå deg selv, og finne andre måter å føle deg bedre på. Mindfulness-meditasjon er også en type kognitiv atferdsterapi som brukes i psykoterapi. I likhet med idrett, handler det om å trene hjernen og utvikle nye ferdigheter takket være hjernens nevroplastisitet. På samme måte som idrett utvikler muskler, utvikler meditasjon de hjerneområdene som er ansvarlige for å berolige og reduserer de hjerneområdene som er ansvarlige for forstyrrende følelser. Det er en hjernesport!
Teknikken har vært brukt i over 20 år på sykehus for å redusere alle typer stress og forebygge tilbakefall av depresjon. Det er en kropp- og sinn-teknikk som påvirker tanker og følelser gjennom kroppslige øvelser, hovedsakelig basert på pusten. Kort sagt er det emosjonell terapi!
For å bedre forstå hvordan meditasjon fungerer, foreslår jeg at du observerer deg selv, som om du var et nøytralt eksternt vitne. Utfør observasjonen gjennom følgende tre trinn:
Først og fremst skal vi prøve å komme til bunns i begrepet stress, og mer spesifikt "stresset" vårt, ved å vise til en pedagogisk tilnærming til det som foregår inni oss.
Ordet "stress" stammer fra det mellomengelske ordet "distresse". Det er et ord som ikke bare brukes blant folk flest, men også blant pasienter. Innen medisinfaget ble stress beskrevet av Hanz Seyle i 1930 og defineres som alle de fysiologiske og psykologiske virkemidlene en person tar i bruk for å tilpasse seg en hendelse. Kroppen vår reagerer på stress i tre faser: alarm, motstand og utmattelse. Laborits modell definerer stress som en reaksjon som hjelper oss å overlevele når vi står overfor fare. Når det gjelder atopisk dermatitt, kan sykdommen i seg selv utgjøre en fare.
Dette stresset fører til frigjøring av hormoner som er skadelige for kroppen. Når kroppen er frisk, restituerer den seg lett, men over tid blir kroppen utslitt og blir mindre i stand til å reparere seg selv, særlig når den er svekket. Stress kan derfor bidra til å generere, forverre eller utløse en atopisk oppblussing og dermed et kløeanfall. Det er litt som dråpen som får begeret til å renne over.
Ifølge psykologer finnes det fem negative følelser: frykt, sinne, tristhet, motvilje og forbauselse, og bare én positiv følelse: glede. Følelser kombineres ofte for å skape det vi kaller, stress. Følelser er et kropp og sinnsfenomen som følge av fysiske fornemmelser. Enten de oppstår direkte eller etter en tanke, er disse følelsene universelle over hele verden: frykt er frykt, sinne er sinne.
Angst er en følelse knyttet til frykt. Det betyr at når vi er engstelige, har vi ubehagelige tanker og kroppslige fornemmelser, ofte i form av anspenthet. Denne anspentheten er det vi også kaller for stress. Dette er normale følelser, til tross for at mange lider av dette stresset. Og det er ikke alltid like lett å si høyt at vi lider, er triste eller engstelige, særlig ikke til våre nærmeste, kolleger eller klassekamerater. Ordet "stress" er et praktisk samlebegrep som noen ganger til og med brukes på en overdreven måte, ettersom det har blitt roten til alt ondt! Men det er ikke så enkelt.
Vi kan bli stresset når vi føler en av de fem negative følelsene. Og fremfor alt liker vi ikke å ha det vondt, og vi vil gjerne unngå denne følelsen ved å prøve å bli kvitt den ved hjelp av ulike strategier. For å håndtere stress må vi begynne med å forstå hva som foregår inni oss, det vil si å observere hvordan vi vanligvis fungerer, følelsene og tankene våre, og legge merke til kroppslige fornemmelser. Det er ut fra hvordan vi føler oss fysisk, at vi kan oppdage ubehaget vårt.
Den første delen av behandlingen, som jeg inviterer deg til å gjennomføre, er å observere det vi kan kalle din indre tilstand. "Hvordan føler jeg meg i dag under økten min (observasjon, meditasjon osv.)?” "Har jeg noe kroppslig ubehag eller kløende smerter?” "Er jeg i en rolig sinnstilstand, eller er jeg i stedet urolig, eller til og med engstelig?"
Den andre delen av behandlingen går ut på å observere hvordan du reagerer på ubehagelige opplevelser og følelser, og hvilke strategier du kan bruke for å unngå å lide for mye. Dette kalles autopilot (AP) og minner om de tre stressmekanismene som medisinsk beskrives med 3F (fight, flight, freeze). Tenk over og observer når det dukker opp tanker eller følelser som er ubehagelige:
Den tredje delen av behandlingen består i å bruke verktøy som mindfulness-meditasjon, pusting, yoga (selvhypnose osv.) for å finne ressursene i seg selv til å minske stress.
I dag snakker vi om stress i forbindelse med dermatologi. Når det gjelder hudsykdommer, er huden ofte stedet for ubehagelige eller til og med direkte uutholdelige opplevelser, som kløe eller smerte.
Huden er et somatisk kroppsorgan som har samme opprinnelse som hjernen. Huden er også bærer av mange følelser; huden er et svært følsomt organ. Hvorfor? Det er fordi huden har et stort antall nevrosensoriske reseptorer og nervefibre som informerer hjernen vår så snart noe skjer. Normale sensasjoner som varme, kulde, berøring eller lette trykk er selvfølgelig vanlig å kjenne på, men veldig raskt kan varme- og kuldefornemmelser, kløe, svie, prikking og sterke trykk skape ubehag eller smerter i kroppen. I tillegg vil også angst, stress og forstyrrende tanker være med på å skape ubehag i kroppen. Disse tankene kan dukke opp flere ganger om dagen, noe som forsterker følelsene og forsterker ubehagelige kroppslige fornemmelser. Det er de skiftende tankene og følelsene som utløser hormonelle reaksjoner, noe som får kroppen til å blusse opp og kløen forverres. Når det er snakk om en kronisk hudsykdom, vil betennelsen i huden som allerede er betent kunne forsterkes.
Huden er et psyko-korporalt organ, som alle andre organer, for så snart vi har vondt, tenker vi på denne smerten og leter mentalt etter strategier for å redusere smerten. Og det er normalt, vi er også psykologiske vesener. Tankene våre kan ofte gjøre oss en bjørnetjeneste når de er preget av mentale forstyrrelser, men de kan også være til stor hjelp når de er er klare, uthvilte og fulle av kreativitet. Vi skal se hvordan meditasjonen kan bidra til dette.
Pleie gjennom mindfulness-meditasjon er en psykologisk og fysiologisk form for omsorg som innebærer trening av sinnet. Pusteøvelsene og den indre (proprioseptive) observasjonen av kroppen vår, vil være konstante elementer som gir ro, lindring og glede. Dette vil gjøre det lettere for personer med atopisk dermatitt å håndtere stresset forbundet med sykdommen og behandlingsbyrden.
Det er ikke lett å snakke om selvfølelse, spesielt ikke når det gjelder pasienters selvfølelse, fordi vi som leger betrakter pasienten utenfra. Derfor er det viktig å først og fremst skape en terapeutisk kontakt, basert på tilstedeværelse og oppmerksom lytting for å forbedre kvaliteten på relasjonen. Dette er spesielt viktig for pasienter som er svekket av sykdommen, og som ofte føler seg flaue eller til og med skammer seg over en del av helsen sin, og som synes det er vanskelig å uttrykke seg. I noen tilfeller føler pasientene at de har mistet sin fysiske integritet, og de kan oppleve å bli oversett eller ekskludert.
Det er ikke lett å berolige noen, og ofte er ikke vennlige ord alene tilstrekkelig. Så langt det lar seg gjøre, bør hver enkelt, gjennom mindfulness, lære å finne veien til å hjelpe seg selv ved å bruke sine egne ressurser.
For å gjøre dette er det nødvendig å identifisere hva spørsmålet om selvtillit representerer for pasienten og for legen. Hva er pasientens forventninger, hva er pasientens oppfatninger, og hvordan kan legen bidra med sin kompetanse og kunnskap?
Det finnes ikke én enkelt årsak til lav selvfølelse, noe som betyr at selvfølelsen og selvtilliten kan påvirkes av en rekke utfordringer av reelle eller psykiske problemer og traumer, enten de er store eller mindre betydelige. Den kroniske sykdommen kan i seg selv oppfattes som svært stressende eller til og med være traumatisk.
For meg er lav selvtillit en ganske negativ og forstyrrende følelse, som oppstår når man lider av en svært synlig sykdom. Pasientene føler seg mislykket og flaue i sitt sosiale og emosjonelle liv, spesielt når de opplever ubehagelige opplevelser i løpet av dagen. Dette fører til tanker om skam (knyttet til aversjonsbegrepet), noe som forsterker overbevisningen og skaper fysisk forstyrrende følelser.
Dermatologiske behandlinger, både medisinske og kosmetiske, bidrar til å redusere de synlige og funksjonelle tegnene på sykdom. Når sykdommen er kronisk, som ved atopisk dermatitt, opplever noen at selv i lange perioder med remisjon, at er stresset og det den lave selvtilliten fortsatt er tilstede.
For tankene går rundt og rundt i hodet, og det er hodet som forteller meg det:
Dette er noen eksempler på de mange tankene som opptar en stor del av psyken vår, og som naturligvis fører til utmattelse, søvnløshet og andre følelser som tristhet, sinne, urettferdighet og stigmatisering, samt en rekke ubehagelige somatiske symptomer.
Mindfulness-meditasjon vil hjelpe oss til å roe ned kropp og sinn, og holde disse vonde tankene, tankemønstrene, bekymringene og engstelsene på avstand. Dette gjør at vi kan håndtere sykdommen, stresset, opplevelsen av sykdommen og dens byrde med større ro.
Generelt bør en pasient med atopisk dermatitt være klar over at alle mennesker i løpet av livet kan kjenne på disse ubehagelige følelsene når de støter på et problem eller noe som er vanskelig, som ved første øyekast virker uoverkommelig. De er ikke alene. Pasientene trenger å vite at de deler opplevelsen av ubehagelige følelser og stressende tanker med alle andre. Det er dette vi kaller lidelse eller en byrde, den menneskelige tilstanden.
Å bruke verktøy som meditasjon handler ikke om å fjerne lav selvtillit, og det handler heller ikke om å tilby raske løsninger eller magiske triks. Dette er en kognitiv og atferdsterapeutisk terapi som innebærer forståelse, selvinnsikt og en intensjon om å redusere lidelse. Med regelmessig øvelse, vil det først skje små endringer og deretter større endringer, både når det gjelder forståelse og fremtidig atferd, takket være hjernens nevroplastisitet.
Nøkkelen til denne praksisen er å lære å elske seg selv, ved å være mild og vennlig, både med deg selv og huden din, som vil motta selvmedfølende omsorg. Når bekymringene forsvinner, vil vi se at gleden vender tilbake, og lysten til å gjøre ting dukker opp igjen, naturlig og intakt.